Vi har seilt gjennom noen kanaler. Vi har skåret Tyskland på tvers, Frankrike på langs. Og nå, Skottland fra vest til øst. Mens tyskerne er kjent for sin effektivitet og franskmennene for sin arroganse, utmerket skottene seg med vennlighet. Slusevokterne som betjener Caledoniakanalen, gjør alt som står i deres makt for at seilturen gjennom Highlands innsjøer skal bli så trivelig som overhode mulig. Gjennom noe de kaller Neptune’s Staircase, en sluse i sju trappetrinn som løftet oss opp i åsen, kom inn Loch Lochy. Pilotguidenes omtale av Skottland er alle preget av ironi med hensyn til været. Fjellene er riktignok høye og majestetiske, men tilreisende får sjelden sett dem, enten fordi de er innhyllet i tåke eller skjult i høljende regn. Men vi seiler stadig med solen i ryggen, så vi får sett alt. Og her er vakkert.

    Etter Loch Lochy dro vi inn i Loch Oich, og videre til Fort Augustus ved innløpet til Loch Ness. Her ble vi natten over, før vi i går, 22. juli, seilte til Inverness, hvor vi er nå. Vi er omsider kommet frem til østkysten av Skottland. Nå skal vi sjekke været, konsultere vinden, og pønske ut en god strategi for den videre seilasen, hjem.