Og der kom Jørgen forbi. Ikke en mann vi kjente fra før, men han hadde observert oss slepe på digre kanner med diesel som vi forsøkte å kvitte oss med, og det var bare så tydelig at vi trengte hjelp. Denne dagen var ikke en dag som svarte til forventningene. Vi hadde riktignok vært i fin flyt. Været var tålig bra. Vi dro mot sør, som planen var, men så skjedde to ubehagelige ting omtrent samtidig. Det første var unevnelige kroppslige plager, som nå er nevnt og aldri vil bli nevnt igjen. Det neste var at motoren begynte å gå ujevnt.

    Motor? Hører jeg noen innvende. Men er ikke dere på seiltur?

    Joda, men som alle nå vet har sommeren her oppe i nord ikke slått helt til. Vinden har stått konstant fra sør, og det er ikke gunstig når man kommer fra nord, det kan alle forstå.

    Men altså, motoren. Vi skjønte såpass, at det var noe med dieseltilførselen. Kanskje et rusk? Kanskje vann? Kanskje det fryktede dieseldyret. Vi kom oss til land i Juelsminde, nede på Midt-Jylland, et vennlig lite sted med vennlige mennesker, og Jørgen var et av dem. Vi avtalte å møtes dagen etter. Klokken ti om morgenen var han på plass og klokken ti om kvelden startet motoren igjen, så fint som bare det. Da var drivstofftanken vasket, systemet blåst rent med trykkluft og filtre skiftet. Nå bruker jeg mekanikerord, som åtter-nøkkel og svensk-tang og dyse som om dette var et vokabular som lå naturlig for meg. Derfor, for balansens skyld, kommer her et dikt av landkrabben Fernando Pessoa. På et vis har det noe med saken å gjøre, det og:

langt vekke ser eg eit skip fare forbi på elva …

Det seglar likegyldig nedover Tejo,

men ikkje likegyldig fordi det ikkje bryr seg med meg,

og eg uttrykkjer ikkje fortviling over dette ...

Det er likegyldig fordi det er heilt utan meining

utanfor det isolerte faktumet båt

på veg nedover elva utan løyve frå metafysikken ...

Nedover elva til havet sin realitet.

Javisst, Tejo, den staselige elva som renner gjennom Lisboa. Men først: Havet sin realitet. En utfordring, men vi tar den. Og snart er vi nok i Portugal. Det kan ikke være så langt igjen nå.